tirsdag 8. september 2015

Mens matkulturstudentene hadde undervisning var læreren på konferanse i Finland

Mens studentene på Mat, kultur og konservering hadde samling om uteaktiviteter og formidling av matkultur var jeg på den internasjonale konferansen ESERA 2015 i Helsingfors, Finland (ESERA = European Science Education Research Association). Hva var så viktig med denne konferansen at jeg kjøpslo med kollega Kari Ryslett om å bytte undervisning så jeg kunne være borte denne samlinga?

ESERA2015 framsidebilde
Kilde: ESERA 2015 (www.esera2015.org)

Den europeiske organisasjonen for naturfagdidaktikk avholder konferanse hvert andre år, i ulike land, og trekker deltakere fra hele verden (i år var vi 1300). Programmet er delt inn i plenums- og parallellsesjoner, der parallellsesjonene er i stort flertall. Slike bidrag er enten 15-20 minutters korte foredrag eller interaktive plakatpresentasjoner der man får 4 minutter taletid etterfulgt av presentasjon av sin forskning på en stor plakat i et myldreareal. Kravet er at presentasjonene skal fylle krav til vitenskapelighet. Dette skal sikres gjennom en dobbeltblind fagfellevurdering der alle bidrag sendes inn måneder i forveien og blir kritisk vurdert av fagpersoner (verken forfatter eller den som vurderer vet hvem den andre er). Hvert bidrag blir vurdert av minst to fagfeller og må oppnå 80 av 100 mulige poeng for å slippe gjennom, mange bidrag blir med andre ord avvist. Kriteriene det vurderes etter er relevans, signifikans, teorigrunnlag, metode, generell kvalitet, språk og analyse av data.

En slik konferanse gir mulighet til faglig debatt og oppstart/videreføring av samarbeid. I mitt tilfelle ble jeg eksempelvis invitert til å holde gjesteforelesning ved et norsk universitet, jeg diskuterte med en brasiliansk forsker om mulig samarbeid i ett av mine prosjekter, ble kjent med forskere i ulike land, og fikk mulighet til å diskutere faglige ting med kjente og ukjente kolleger.

Bidrag på konferansen

Forskningen som presenteres kan deles inn i to grupper:
  1. Resultater som allerede er publisert og der forskeren ønsker å gjøre funnene sine synlig for flere
  2. Forskning som ikke er ferdigstilt men som man ønsker å presentere og få kritikk på.
Jeg hadde to presentasjoner i samarbeid med finske forskere der begge var i den siste kategorien:


Molecular gastronomy club as informal learning context for scientific and epistemic practices (Fooladi m.fl., 2015a)
Dette var en plakatpresentasjon fra et prosjekt i samarbeid med tre andre forskere:
  • Anu Hopia, professor i matvitenskap ved Universitetet i Turku
  • Maiju Tuomisto, doktorgradsstudent i kjemididaktikk ved Universitetet i Helsingfors
  • Maija Aksela, professor i kjemididaktikk ved Universitetet i Helsingfors
Vi har studert en matklubb for matinteressert ungdom og voksne, og som holdes på kveldstid i Helsingfors en gang i måneden. På hver samling tar man for seg en påstand om mat og ser om man kan komme nærmere et svar på om den er korrekt eller ikke, og man prøver å forklare resultatene. Slike påstander kan for eksempel være
  • Kjøtt skal tas ut av kjøleskapet og tempereres før man tilbereder det (mange kilder)
  • For å unngå at sukkerbrød faller sammen, gjør følgende: i det du tar den ut av ovnen, slipp den flatt ned på kjøkkenbenken fra ca. 20 cm høyde (Barham, 2001)
Er dette riktig? Hvordan kan man gå fram for å undersøke dette? Kan resultatet av undersøkelsen forklares?

Den ene av disse ble sluppet ned på benken før den ble satt
til avkjøling og deretter tatt ut av formen. (Foto: Erik Fooladi)
Selv om vi har noen konklusjoner på dette er svarene på disse spørsmålene er ikke dette hovedtema for forskningen. I vårt prosjekt er vi ute etter å se hvordan en slik klubb kan fungere som kontekst for å lære om vitenskapelige tenke- og arbeidsmåter. Matklubben drives av matforskeren Anu (som også blogger om dette) og kokken/yrkesfaglæreren Tatu Lehtovaara. Det interessante med dette er hvordan vitenskapen og håndverket møtes i et kunnskaps- og kulturmøte, og der både håndverk og vitenskap bidrar til å utvikle hverandre, men samtidig gir ny kunnskap som folk kan ha nytte av i sine egne liv. Plakaten fra ESERA-konferansen kan lastes ned her.

Teoretisk modell for læring og samhandling som beskriver
aktivitetene og prosessene i matklubben (Fooladi m.fl., 2015a).

Under Forskingsdagane kommer Anu og Maiju til Volda og vi skal gjennomføre en slik Molekylær gastronomi-klubb sammen med lærere ved Borgund videregående skole torsdag 17. september kl. 17-19. Alle som er interessert er velkommen. Arrangementet vil om kort tid bli opprettet som Facebook-arrangement via Høgskulen.

What is inquiry? Student teachers’ implementation of inquiry in context-based teaching (Fooladi m.fl., 2015b)
Dette var et kortforedrag i parallellsesjonen Inquiry-based teaching 2 fra et samarbeidsprosjekt med Jaana Herranen og Päivi Kousa, doktorgradsstudenter i kjemididaktikk ved Universitetet i Helsingfors, og Maija Aksela, professor i kjemididaktikk ved samme universitet.

En utfordring for naturfagundervisning verden over er at den lett blir for sterkt orientert mot faktakunnskap og derfor i for liten grad gjenspeiler naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåter. Ett engelsk ord for dette man ønsker sterkere vektlagt er "inquiry" (på norsk finnes dessverre ikke noe direkte synonym til dette).

En av studentgruppene valgte hevemidler
i småkaker som kontekst.
(Foto: Erlend Krumsvik/Naturlegvis)
I første del av dette prosjektet har vi undersøkt finske lærer-masterstudenters beskrivelse av begrepet "inquiry". Dette fordi begrepet er mangetydig og uklart, og gjentatte forsøk på å definere det klart har ikke lykkes (f.eks. Crawford, 2014). Vi var deretter interessert i hvordan denne kunnskapen overføres til kontekstbasert utforskende naturfagundervisning, en undervisning der man plasserer det som skal læres i en kontekst for slik å gjøre den mer "relevant" eller "hverdagsnær" (anførselstegn er brukt fordi relevant og hverdagsnær ikke er selvforklarende eller ukompliserte begreper). Lysarkene fra foredraget kan lastes ned her. Studien er en kombinert teoretisk og empirisk undersøkelse der vi først stiller spørsmål ved hvorvidt det i det hele tatt er hjelp i å definere "inquiry", for deretter å underbygge dette med innsamlede empiriske data fra studentenes planlegging og gjennomføring av undervisningen. Bidraget ble tatt imot med interesse og omtalt som "provocative and interesting".

Var det verdt turen?

Vi har fått verdifulle tilbakemeldinger på begge bidragene. Vi jobber nå videre med analyse av dataene og har begynt på artikkelutkast til vitenskapelige tidsskrift. Vi håper at begge disse bidragene på sikt vil bli av en slik kvalitet at de kan bli publisert på internasjonalt vitenskapelig nivå. Dette vil komme både Høgskulen i Volda, og Universitetene i Helsingfors og Turku til gode, og ikke minst de studentene vi underviser. Og kanskje kan det bidra positivt i utdanning i inn- og utland, både innen naturfag og mat og helse.

Referanser

Barham, P. (2001). The science of cooking. Berlin: Springer.

Crawford, B. A. (2014). From Inquiry to Scientific Practices in the Science Classroom. I: N. G. Lederman og S. K. Abell (Red.), Handbook of Research on Science Education: volume II. New York: Taylor & Francis.

Fooladi, E., Tuomisto, M., Hopia, A., og Aksela, M. (2015a). Molecular gastronomy club as informal learning context for scientific and epistemic practices. Paper presentert på ESERA 2015 conference, Helsingfors, Finland.

Fooladi, E., Herranen, J., Kousa, P., og Aksela, M. (2015b). What is inquiry? Student teachers’ implementation of inquiry in context-based teaching. Paper presentert på ESERA 2015 conference, Helsingfors, Finland.